Outsourcing på dårlig grunnlag

Denne ytringen er skrevet sammen med min kollega Karl Egil Stubsjøen i A-2 Norge AS og publisert i Computerworld 28.10.2016.

Det er dyrt og krevende å hente IT-tjenester tilbake igjen til egen virksomhet. Stadig flere virksomheter tar nå konsekvensen av at kvaliteten på IT-tjenester som er satt ut til eksterne leverandører, ikke samsvarer med forventningene som lå til grunn for beslutningen om outsourcing. En viktig årsak er ofte at det forutsetter langt større innsikt og forståelse i virksomheten enn det leverandøren har mulighet for å bygge opp.

En balansert tilnærming

Ved å finne den gode balansen mellom oppgaver som skal utføres internt eller eksternt, kan man sikre både lavere kost og økt kvalitet på tjenestene. Men hva gjør man når kostnadsbesparelsene uteblir, de kulturelle forskjellene skaper uoverkommelige barrierer, kommunikasjonen er elendig, kvalitetene på tjenestene er for dårlig, innovasjonen stanser opp og den interne kompetansen på kritiske IT-løsninger har forvitret? Jo, da begynner man å hente tjenester tilbake igjen. Og det koster.

Flere sterke drivere trekker i retning av outsourcing: Tilgang på spesialkompetanse, reduksjon av produksjonsrisiko, økt økonomisk fleksibilitet, og skalering av produksjonskapasitet. Når outsourcing skal reverseres, gjelder det å sikre at de nevnte driverne i så liten grad som mulig slår negativt ut.

Både norsk og internasjonal forskning viser at det er minst like kostbart og krevende å hente tjenester tilbake som å sette dem ut. I bunn og grunn dreier problemene seg i begge tilfeller om kompetanse. Enten mangler den hos leverandøren, eller så må den bygges opp igjen internt i virksomheten.

Å gjøre mer selv

Vår erfaring tilsier at det er viktig å beholde kompetanse internt på områder hvor det skjer hyppige endringer og hvor det er vesentlig å være tett på markedet. I slike tilfeller vil man fort havne i bakevja om man ikke evner å tilpasse seg endringene rask nok.

Vi er eksempelvis skeptiske til planer om å sette ut forvaltning av faglig smale IT-systemer som er kritiske for virksomhetens leveranse av produkter og tjenester. Vi tror heller ikke alltid det er riktig å sette ut systemutvikling til f.eks. India eller Kina. Flere virksomheter har oppnådd gode resultater ved å ha utviklere «i samme rom» som egne ansatte, i motsetning til å jobbe med team som sitter på den andre siden av jordkloden, i en annen tidssone, og som sliter med å forstå både funksjonelle krav og kultur.

Dersom tjenester skal hentes tilbake anbefaler vi å vurdere alternative sourcingmodeller. Det kan lønne seg å flytte noen tjenester til naboland eller til Norge, hvor forskjellene i språk og kultur er små. Enkelte velger å flytte leverandørens medarbeidere til sine egne lokaler (riktignok med varierende hell).

Det er ikke alltid enkelt i praksis å presist definere hvilke kjerneaktiviteter og kompetanse man selv må ha kontroll på. Eksempelvis kan toppledelsen mene at IT-prosjektledelse er en kjerneaktivitet som skal beholdes internt, mens programvareutvikling kan outsources. I slike tilfeller kan det vise seg vanskelig å få utviklet gode prosjektledere med tilstrekkelig utviklingskompetanse. Virkningene og konsekvensene av å skille fagområder må derfor vurderes grundig.

Uansett må virksomheten ha den tekniske og administrative interne kompetansen som må til for å styre det området som outsources. Dette undervurderes ofte.

Ny strategi. Nye motiver

Å ensidig fokusere på kostnadsbesparelser i forbindelse med outsourcing er ikke tilstrekkelig. Mange ser at det fremdeles er mulig å redusere kostnadene, men ikke i den skala som man tidligere ofte trodde var mulig. Kostnadsfokuset må suppleres med fordeler knyttet til økt fleksibilitet og tjenestekvalitet, og beslutningen basert på inngående risikovurderinger.

Vi har god erfaring med bruk av selektive og balanserte sourcingmodeller, der man har et realistisk syn på potensielle gevinster og en meget bevisst tilnærming til valget om hva som skal settes ut og hva som skal beholdes internt. Det er etter vårt syn slik virksomheten oppnår de beste resultatene.

Advertisements

Mann mot maskin: Hvor mange har mistet jobben om 20 år?

Blant de fleste (samfunns)økonomer er det en vedtatt sannhet at IT-drevet innovasjon skaper flere arbeidsplasser enn automatiseringen fjerner. Ser man på statistikk for de siste 20 årene er det ingen tvil om at teknologiens muligheter har gitt betydelig verdiskapning, samtidig som arbeidsplasser – spesielt i den vestlige verden – har blitt lagt ned eller flyttet til land hvor arbeidskraften er billigere enn hos oss. Totalt sett har vi hittil gått i pluss, men er det gitt at denne utviklingen vil fortsett på samme måte hvis man ser 10, 20 eller 50 år frem i tid?

Dette er det store spørsmålet som blir stilt i boken The Lights in the Tunnel av Martin Ford. Det er interessant at han, som ingeniør, gründer og programvareutvikler, både stiller og besvarer spørsmål som bryter kraftig med den rådende holdning blant toneangivende økonomer. Nettopp derfor kan han tillate seg å tenke utradisjonelt. Han er i utgangspunktet meget kritisk til økonomenes analyser som han mener er bakoverskuende og ikke tar inn over seg den teknologiske utvikling vi kommer til å se i årene som kommer, og konsekvensene av dette. Og mener at de ikke forstår hva som er i ferd med å skje.

MooreI korte trekk er hans teori som følger: Teknologien kommer til å fortsette å utvikle seg i stadig økende tempo (ref. Moore’s lov). Alle som kan regne skjønner da at i løpet av ikke veldig lang tid vil det innebære et kvantesprang, ikke bare i ytelse (regnekraft), men også funksjonalitet i form av kunstig intelligens. Dette vil føre til en revolusjon når det gjelder automatisering av arbeidsoppgaver. Denne automatiseringen vil kunne benyttes for opp mot 50 % av alle arbeidsoppgaver innen forskjellige yrkesgrupper i USA. Dette vil i så fall føre til en massiv arbeidsledighet som kommer til å redusere kjøpekraften for svært mange mennesker. Nedgangen i etterspørselen i markedet vil føre til en nedadgående spiral, hvor det er omfattende tilbud av produkter og tjenester, men ikke nok kjøpere i markedet – noe som vil føre til negativ vekst. Noe få eiere vil riktignok bli rikere, men majoriteten av arbeidstakerne vil få mindre å rutte med, og markedet er avhengig av dette volumet for å fungere.

Ford argumenterer og viser på en god og troverdig måte hvordan disse faktorene henger sammen. Nå er ikke jeg samfunnsøkonom, men synes likevel at resonnementene virker overbevisende. At teknologien gjør automatisering stadig mer mulig og utbredt, blir løpende bekreftet i nyhetsbildet. For eksempel når en fabrikk i Kina lager ferdighuselementer som blir «printet» ut fra en gigantisk 3D-skriver, nesten uten bruk av arbeidskraft. Eller når Google gjør nye fremskritt med sin førerløse bil. Eller når radiologer får stadig færre oppgaver på grunn av automatisert tolkning av røntgenbilder. Sånn kan man fortsette lenge. Så at automatiseringen fortsetter er det ingen tvil om.

Det store spørsmålet er hvor mange nye arbeidsplasser som vil bli skapt. Bedrifter som er ledende innen teknologibruk omsetter betydelig mer per ansatt enn lav-teknologi bedrifter. Wal-Mart har 2,2 millioner ansatte, eller 44 ganger mer enn Google, mens forholdet mellom deres omsetning er 8:1. At Wal-Mart, la oss si innen 20 år, har automatisert bort betydelige mengder av sine ansatte er meget sannsynlig. Og hvor mange av disse (lavt utdannede) arbeidstakerne vil da klare å skaffe seg ny jobb? Ford argumentere kraftig for at det kommer til å være ganske få. Etableringen av arbeidsplasser i nye virksomheter og i eksisterende bedrifter, vil ikke demme opp for den totale nedgangen, spesielt i privat sektor hvor det er konkurranse. Det vil føre til erosjon av statens inntektsgrunnlag med påfølgende konsekvenser for offentlige tjenester.

Totalt sett tegner han et ganske pessimistisk bilde. Men kommer med noen forslag til løsninger, selvsagt. Han er jo dog en ingeniør! Og det er mulig å legge om skatte- og trygdepolitikken slik at man kan sikre staten inntekter og borgerne sosial trygghet. Men det innebærer at politikerne skjønner hva som skjer og er villige til å endre politikken i tråd med dette. Men hvor lett er det, spesielt i USA, å legge om en skattepolitikk slik at bedriftene garantert skatter mer enn de gjør i dag? Eller legge mer skatt på forbruk? Eller innføre en borgerlønn?

man machine1

MartinFord har en meget informativ blogg hvor han skriver mer om dette og har mange linker til mye materiale som utdyper de problemstillingene han tar opp. Boken kom i 2009 og er preget av finanskrisen, men er like aktuell i dag. Det skal bli veldig spennende å følge denne utviklingen fremover. Selv har jeg alltid vært teknologioptimist med tro på at det hele tiden vil dukke opp nye muligheter som vi ikke ser i dag. Og slik vil det fortsette. Men igjen: Vil veksten også for fremtiden virkelig klare å demme opp for avskallingen i antall arbeidsplasser? Denne boken har faktisk gjort meg litt i tvil om det vil kunne skje.

Lærebøker trenger ikke være kjedelige

Lærebøker er kjedelige, hevdet førstelektor Per Bjørnar Grande i en kronikk i Aftenposten en tid tilbake.

Ja, han har dessverre rett. Unntakene finnes, men de er få. Spørsmålet er om profesjonen han selv representerer og ikke minst forlagene er villige til å gjøre noe med det. Det ser ikke slik ut. Jeg har nå gitt ut to bøker, Jerntriangelet og Omstilling, begge er såkalte fagromaner. Her er det to sjangre som kombineres: fagboken og romanen. Jeg forteller en historie med et klart faglig budskap. Men hva skjer når man kommer med et slikt konsept til de tradisjonelle forlagene? Spennende idé, sier de. Men er hva er det egentlig? En roman eller en fagbok? Nei, det passer nok ikke her hos oss. Og hva sier høgskolene? Jeg har sendt boken til fagansvarlige på de fleste høyskoler i Norge. Noen hyggelige tilbakemeldinger har det vært, men så blir det stille. Å ta slike type bøker inn på pensumlisten ser ut til å sitte svært langt inne. Målet er å få studentene til å lære, er det ikke? Da må man ture å tenke litt utradisjonelt.

Jerntriangelet_forside_72dpiFor fagbøker trenger virkelig ikke være kjedelige! I USA er det jo lenge siden bøker som The One Minute Manager, The Goal, Who Move My Cheese og Leadership and Self-Deception viste hvordan en annerledes formidling av faglig materiale kunne gjøres. Det var disse bøkene som inspirerte meg til å skrive på denne hybride formen. Ved å bruke romanens format viste de hvordan man kan fremstille vanskelige og utfordrende temaer på en oversiktlig, leservennlig og underholdende måte. Selve «storyen» må være god nok til at leserne får lyst til å bla om, og ofte kan man benytte må anekdoter for å krydre fremstillingen og underbygge de faglige poengene. Og da blir leservennligheten og – tror jeg – motivasjonen til å lese boken en helt annen!

Syv grunnregler for å få mer igjen fra IT-investeringene

Hvem kjenner seg ikke igjen her: Som beslutningstager blir du bedt om å godkjenne en IT-investering på et alt for tynt grunnlag – Forankringen hos nøkkelpersoner er svak, fokus er på teknologi istedenfor endring av arbeidsprosesser og atferd, og kostnadsoversiktene er mangelfulle. I tillegg er ofte de potensielle nytteeffektene diffuse, med svak kobling til forretningens mål og strategi. Analyse av risiko mangler ofte, og relevante alternativer til investeringen blir sjelden presentert. I det hele tatt ganske omfattende mangler! Er det da rart at bare rundt 30% (i følge Gartner Group) av IT-prosjekter blir betegnet som vellykket?

I rettferdighetens navn må det sies at stadig flere har blitt dyktige til å beslutte, gjennomføre og implementere IT-løsninger slik at den forventede gevinsten oppstår. Men fortsatt legges etter min mening for mye ansvar på IT-direktøren, mens andre ledere slipper lettere unna. Noe av grunnen til dette, tror jeg, er at mange ledere mangler kompetanse om og interesse for de totale utfordringene man møter, og fortsatt mener at dette har mest med teknologi å gjøre. Men: Jo større teknologifokuset blir, desto flere vil føle seg fremmedgjort.

success failureLedere trenger noen få, gode knagger å bruke når IT-investeringer besluttes, prosjekter gjennomføres og løsninger skal tas i bruk slik at gevinstene kan realiseres. Teknologibasert endring er jo mye mer enn en dyr teknologisk oppgave. Det dreier seg om å skape verdi gjennom organisatoriske og forretningsmessige endringer, muliggjort ved smart og riktig bruk av teknologi.

Utgangspunktet er at endring av teknologi, arbeidsprosesser og mennesker henger sammen og gir premisser for hverandre, og må forstås innenfor rammene av virksomhetens strategi, styringssystemer og organisasjonskultur. Disse elementene henger ubønnhørlig sammen. Jeg liker å oppsummeres dette i 7 grunnregler:

  1. Strategi: Sjekk det nye initiativet mot virksomhetens reelle og planlagte strategi.
  2. Portefølje: Sjekk det nye initiativet mot porteføljen av andre initiativer, prosjekter og applikasjoner.
  3. Ledelse: Sørg for at det foreligger riktig beslutningsgrunnlag (business case).
  4. Prosjektstyring: Sørg for rask og dynamisk prosjektgjennomføring.
  5. Arbeidsprosesser: Sørg for løpende vekselvirkning mellom prosessforbedringer og den tekniske realisering.
  6. Individ: Bruk aktivt endringsledelse for å sikre forståelse og engasjement.
  7. Verdi:   Bruk og tilpass beslutningsgrunnlaget helt til nytteverdien er realisert.

Er man bevisst på dette øker sannsynligheten for at IT-innføringen blir vellykket. Men enkelt er det ikke, for det er massevis av utfordringer og fallgruver under veis …

Nå er jeg i gang

Endelig har motivasjonen kommet for å skrive en blogg om faglige ting som opptar meg. Har alltid vært glad i å skrive, og siden høsten 2012 har jeg hatt mye glede av å forfatte små innlegg på min ølblogg (henning58.wordpress.com). Etter at jeg ga ut min andre bok «Omstilling» i 2012 følte jeg mest for å tone ned skriveaktiviteten om det som er mitt «ordentlige» fagfelt, nemlig styring av IT-funksjonen. Men nå er lysten tilbake. Ikke til å skrive om teknologi i seg selv, men om alt det viktige som må på plass samtidig for at man skal kunne utnytte teknologiens muligheter på en optimal måte. Slik at man får mest mulig verdi fra de investeringene som gjøres. Dette er et stort tema med veldig mange innfallsvinkler, noe jeg synes er veldig spennende, men samtidig betyr det at jeg nok kommer til å skrive mest om det som ligger mitt faghjerte nærmest. Uansett: Jeg gleder meg til å dele mine tanker og betraktninger med så mange som mulig her på denne bloggen!